Timian

En liten plante med stor betydning.

Timian
Photo by Aleksandra Sapozhnikova / Unsplash

Thymus vulgaris L. – Vanlig timian

Botanisk, farmakognostisk og dyrkingsteknologisk oversikt


Kjennetegn ved botanikk, virkestoffer og drogekunnskap

Botanisk beskrivelse

Thymus vulgaris, eller vanlig timian, er en flerårig halvbusk som er naturlig utbredt i Sør-Europa og langs middelhavskysten. Systematisk tilhører den ordenen Lamiales og familien Lamiaceae (leppeblomstfamilien).

Planten har en forvedet stengel, blir 20–50 cm høy og er sterkt forgrenet ved basis. Stengelen har firkantet tverrsnitt, er for det meste opprett og har en grågrønn fargetone.
Bladene er små, lansettformede eller eggrunde, og overflaten er svakt hårete. Bladkanten ruller innover mot undersiden, og bladet inneholder eteriske oljekjertler.
Blomsterstanden er en falsk krans som danner en sammensatt, akslignende blomsterstand. De toleppete blomstene er rosa- til rødaktige; kronen består av tre fliker på underleppen og to på overleppen.


Drogekunnskap og virkestoffer

Timian-droge, Thymi herba (blad og blomst fra vanlig og spansk timian), består ifølge definisjonen i Den europeiske farmakopé (Ph. Eur.) av de tørkede bladene og blomstene som er atskilt fra de blomstrende, overjordiske delene av Thymus vulgaris, Thymus zygis eller en blanding av disse.

Ifølge kvalitetskravene i Ph. Eur. skal drogen inneholde minst 12 ml/kg eterisk olje, hvorav minst 40 % skal være tymol og karvakrol.

Hovedvirkestoffer (1–2,5 % innhold av eterisk olje):

  • Tymol (36–55 %) – hovedvirkestoff, med sterk antibakteriell og antiseptisk effekt.
  • Karvakrol (1–4 %) – fenolisk forbindelse med lignende virkning.
  • Flavonoider (f.eks. luteolin, apigenin) – har antioksidantegenskaper.
  • Garvestoffer – virker adstringerende og stabiliserende.

Kjemisk genetikk (kjemotyper):
Den kjemiske sammensetningen av Thymus vulgaris varierer, og flere kjemotyper skilles ut. Tymol- og karvakrol-kjemotypene er de mest betydningsfulle innen medisinsk bruk.

Bruksområder

  • Slimløsende (ekspektorerende).
  • Krampestillende (spasmolytisk).
  • Antibakteriell og antimikrobiell virkning (på grunn av tymol og karvakrol).
  • Brukes som inhalasjons- og gurglemiddel, samt i bad mot revmatisme.

Kulinarisk bruk:
Brukes som aromatisk krydder til supper, kjøtt, fisk, sauser og grønnsaker.


Dyrking og innhøsting

Miljøkrav

Timian er en varme- og lyselskende plante. Den trives best i kalkholdig, næringsrik og godt drenert jord, og tåler dårlig områder med stående vann.

Dyrkingsteknologi

  • Vekstskifte: Kan stå på samme sted i 4–6 år, og bør derfor plasseres utenfor vanlig vekstskifte.
    Gode forkulturer er radkulturer og belgvekster.
  • Formering: Skjer oftest fra frø; småplanter kan plantes ut fra slutten av mai med ca. 50 × 25 cm radavstand.
  • Stell: Mekanisk luking eller forutgående herbicidbehandling.
  • Næringstilførsel: Organisk eller balansert gjødsling før planting anbefales.
  • Innhøsting: Første året én gang, deretter to ganger årlig. Klipp under full blomstring i solskinnsvær, når innholdet av eterisk olje er høyest. For dyp eller sen klipping øker risikoen for frostskader.

Bearbeiding

De avkuttede plantedelene må tørkes umiddelbart etter at urenheter er fjernet.
Tørketemperaturen bør ikke overstige 40 °C, ettersom både mengden og kvaliteten på de eteriske oljene reduseres ved høyere temperatur.
Riktig tørking sikrer at drogens lukt, farge og innhold av virkestoffer bevares.

Abonner på Grønnburg

Ikke gå glipp av de siste utgavene. Registrer deg nå for å få tilgang til biblioteket med kun-medlemsutgaver.
jamie@example.com
Subscribe